17.03.2020, O. K. Fostad
Noen grupper har blitt plukket ut til å betale en høy pris for tiltak som har liten eller ingen dokumentert effekt for utbredelsen av pandemien. Dette er sannsynligvis den største omfordelingen av verdier i samfunnet noen sinne, fra barna, de unge og familiene og til de gamle, syke og døende.
12. mars vedtok helsedirektoratet å stenge skolene, treningssentrene, frisørene, alle kultur og idrettsarrangement og en rekke andre tjenester. De fulgte opp noen dager senere med å stenge alle helserelaterte virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten som kiropraktorer, psykologer, logopeder og mange flere.
Da skolene stengte begynte jeg som mange andre å lete på nettet etter hva planen til myndighetene var. Over natta skulle skolene stenges og betydelige deler av samfunnet ble avstengt. Hva var planen? Og siden skolene skulle stenges i 14 dager, hva slags utvikling av pandemien ville gjøre at de åpent igjen etter 14 dager? Var det et måltall for antall smittede som skulle nås? Antall nye smittede pr dag? Dette regnet jeg med at de hadde en plan for.
Og jeg fant en plan, samme dag, 12. mars, utgav folkehelseinstituttet (FHI) versjon 3 av sin risikovurdering om Covid-19 epidemien.
I risikovurderingen sier FHI at dødeligheten til sykdommen av antall smittede er omdiskutert, men at den ligger godt under 1%, flere studier viser rundt 0,5% og noen ned mot 0,23%. De snakker da om dødelighet av antall smittede, ikke av antall testede som ofte gir tall som er 10 ganger høyere og derfor er mye bedre egnet til å skremme folk.
Faktoren som ser ut til å bestemme risikoen for om sykdommen er dødlig er alder i tillegg til kronisk sykdom. I Italia med det største utbruddet i Europa, med over 1000 dødsfall, har hittil bare to peroner under 50 år dødd.
FHI mener at vi nå har startet på det de kaller fase 2 med smitte i klynger hvor målet er å utsette starten av epidemien. Tiltakene med stenging av skoler og virksomheter regner de som tiltak for å redusere kontakthyppighet. Disse tiltakene sier de at vil være mest effektive i de senere epidemifasene når epidemien er i gang. Målet med disse tiltakene er å bremse spredningen av pandemien.
Når jeg leser hele vurderingen så ligner planen til FHI mye på det Sverige gjør.
I Norge ser det ut til at skolene og virksomhetene er stengt for tidlig i forhold til planen. En rekke bransjer har i praksis fått yrkesforbud og stengningen vil føre til økonomisk ruin og konkurs for mange små firma innen kulturliv, reiseliv og helsevirksomhet. Med liten effekt i følge studiene som FHI har vurdert. Som denne fra WHO som sier at det er begrenset bevis for effektiviteten av stengning av arbeidsplasser.
Det ser ikke ut til at det finnes noen plan for gjenåpning, hverken av skoler eller virksomheter. Ingen kjente kriterier som skal oppfylles, det skal bare vurderes. Tiltakene som allerede er satt i gang er mer effektive i senere faser av epidemien. Det kan gjøre at det vil være vanskelig å finne gode grunner for åpning av skolene og virksomhetene uten å innrømme at det var overilet å stenge i første omgang.
Så hvorfor ser det ut som om myndighetene ikke holder seg til planen? Har de en annen plan, en annen analyse som de ikke deler?
I sin vurdering av tiltakene for å redusere kontakthyppighet sier FHI blant annet at stenging av arbeidsplasser vil være mulig bare for noen arbeidsplasser og ha stor økonomisk betydning. De peker også på at det er etiske utfordringer med flere av tiltakene ved at man påfører til dels betydelige ulemper på mange folk uten sikker kunnskap om nytte. Tiltakene er ikke benyttet under andre epidemier i nyere tid. Og de sier at det er utfordrende å be om tiltak som i hovedsak rammer barn, unge voksne og middelaldrende mens sykdomsbyrden i hovedsak rammer de eldre.
Dette høres jo fornuftig ut, men det ser ut som om disse vurderingene har forsvunnet fra radaren til myndighetene i kampens hete.
Noen grupper har blitt plukket ut til å betale en høy pris for disse tiltakene i form av yrkesforbud. Tiltak med liten eller ingen dokumentert virkning for utviklingen av pandemien. Et eksperiment med betydelig kostnad for de som blir rammet og antatt lite potensiale for gevinst. Det er ikke unaturlig for meg å tenke at det i tillegg vil komme betydelige menneskelige kostnader i disse gruppene i form av ødelagte familier, skilsmisser og selvmord hvis disse restriksjonene ikke løftes innen kort tid.
Det er vanskelig å finne at det er tatt hensyn til disse forholdene i det hele tatt i begrunnelsene til helsedirektoratet.
Økonomien vil også lide i sin helhet. Mindre økonomi i landet vårt gir også mindre til helse i neste omgang. Og mindre til de neste generasjonene. Dette er sannsynligvis den størst omfordelingen av verdier i samfunnet noen sinne, fra barna, de unge og familiene og til de gamle, syke og døende.
Er dette så lurt - å drepe samfunnet for å redde de døende?